huske

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

huske m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. apparat eller innretning for å huske, gynge eller vippe i

Etymologi[rediger]

Fra verbet å huske.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei huske huska husker huskene (Bokmål/Nynorsk)
en huske husken husker huskene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Verb[rediger]

huske (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bevege seg opp og ned, gynge

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Trolig fra lydord.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å huske huskar huska har huska  huske / huska / husk huskande (Nynorsk)
å huske husker huska har huska husk huskende (Bokmål)
å huske husker husket har husket husk huskende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

Verb 2[rediger]

huske (Bokmål/Riksmål)

  1. erindre, minnes

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt hugsa, av *hug.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å huske husker huska har huska husk huskende (Bokmål)
å huske husker husket har husket husk huskende (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser[rediger]

Verb 3[rediger]

huske (Nynorsk)

  1. jage
  2. drive hardt fram, påskynde
  3. skjelve eller riste av kulde

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å huske huskar huska har huska  huske / huska / husk huskande (Nynorsk)