hylle

Norsk

Substantiv

hylle m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. tilnærma vannrett formasjon der ting kan ligge uten å ramle av.
   1. møbel for å oppbevare ting, for eksempel bøker

      Jeg la hatten på hylla.

   2. formasjon i bratt natur

      Sauen satt fast på ei hylle.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei hylle	hylla	hyller	hyllene	(Bokmål/Nynorsk)
ei hylla	hylla	hyllor	hyllone	(Nynorsk sideform)
en hylle	hyllen	hyller	hyllene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

reol

Faste uttrykk

• legge på hylla

Avledede ord

• bokhylle
• hattehylle
• hylleknekt

Oversetttelser

møbel

engelsk: shelf en(en), ledge en(en)

landskapsformasjon

engelsk: ledge en(en), shelf en(en)

Verb

hylle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. prise, uttrykke begeistring eller beundring for noen eller noe

Etymologi

Fra norrønt hylla, fra *holl

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å hylle	hyllar	hylla	har hylla	hylle / hylla / hyll	hyllande	(Nynorsk)
å hylle	hyller	hylla	har hylla	hyll	hyllende	(Bokmål)
å hylle	hyller	hyllet	har hyllet	hyll	hyllende	(Bokmål/Riksmål)