jangle
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
jangle
- oppføre seg useriøst.
- tøyseprate, jatte, argumentere uten retning.
- gå å slenge, gå ustøtt.
- sverme.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å jangle, jangla | janglar | jangla | har jangla | jangl, jangle, jangla | janglande | janglast | (nynorsk)
|
| å jangle | jangler | jangla | har jangla | jangl | janglende | jangles | (bokmål)
|
| å jangle | jangler | janglet | har janglet | jangl | janglende | jangles | (bokmål/riksmål) |
Døme[rediger]
- Du berre janglar.
- Han kom janglende nedover bakken.
Avløserord (Synonymer)[rediger]
Språkhistorie[rediger]
Muligens påvirka av hangle. Kanskje et slags lydord.
Faste uttrykk[rediger]
å jangle på vollæne (Fredrikstad).