jord
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
jord m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- løsmateriale som planter gror i og dyr graver i
- Du har jord under negla!
- grunnen man går på, store stykker land, egna til dyrking, jordoverflate
- Nå må vi få potetene i jorda.
- Han eier mye jord.
- planet det bor mennesker på
- Astronautene vendte tilbake til jorda.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei jord | jorda | jorder | jordene | (Bokmål/Nynorsk) |
| jordi | (Nynorsk sideform) | |||
| ei jord | jorda | Telles ikke | (Bokmål/Nynorsk) | |
| en jord | jorden | jorder | jordene | (Bokmål/Riksmål) |
| en jord | jorden | Telles ikke | (Bokmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
