kanne
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
kanne m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- beholder med tett kork og integrert håndtak for oppbevaring av væske.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei kanne | kanna | kanner | kannene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei kanna | kanna | kannor | kannone | (Nynorsk sideform) |
| en kanne | kannen | kanner | kannene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer [rediger]
Avledede ord [rediger]
Norsk (nynorsk) [rediger]
Verb [rediger]
kanne
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Spesielt: «no»
