kanne
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
kanne m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- beholder med tett kork og integrert håndtak for oppbevaring av væske.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei kanne | kanna | kanner | kannene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei kanna | kanna | kannor | kannone | (Nynorsk sideform) |
| en kanne | kannen | kanner | kannene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Synonymer
[rediger] Avledede ord
[rediger] Norsk (nynorsk)
[rediger] Verb
kanne
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Spesielt: «no»
