knep
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
knep n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Lur måte å gjøre noe på, triks.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et knep | knepet | knep | knepene | (Bokmål/Riksmål) |
| et knep | knepet | knep | knepa | (Bokmål) |
| eit knep | knepet | knep | knepa | (Nynorsk) |
| knepi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer [rediger]
Verb [rediger]
- Preteritum av knipe.