knute

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Forklaring[rediger]

  1. Sammenføyning av to eller flere tråder/tau/wire uten bruk av kjemikalier eller verktøy.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein knute knuten knutar knutane (Nynorsk)
en knute knuten knuter knutene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.