korp
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
korp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (fugl) ravn
- Hadde de enda i vår vært så vise og forutseende å kløvje danzigerkornet benest til kvernen ville de ha sloppet den ergrelsen at det lå og råtnet til føde for korp og kråke. – Nattens brød, Johan Falkberget, 1949
- Hadde de enda i vår vært så vise og forutseende å kløvje danzigerkornet benest til kvernen ville de ha sloppet den ergrelsen at det lå og råtnet til føde for korp og kråke.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein korp | korpen | korpar | korpane | (nynorsk) |
en korp | korpen | korper | korpene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
ravn — se ravn
Referanser[rediger]
- «korp» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «korp» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
korp c