koselig

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

koselig (Bokmål/Riksmål)

  1. Følelse av å ha det komfortabelt og fint, som tiltaler en følelsesmessig, innebærer ofte kontakt med andre mennesker (sosialt).
    • En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig. 
      Sent i november, Tove Jansson
Etymologi[rediger]

Fra kose +‎ -lig

Andre former[rediger]
Merknad om nynorsk[rediger]

Etter at Språkrådet gjorde 2012-rettskrivinga si gjeldende, er det ikke lenger Språkrådet-godkjent å skrive «koselig» på nynorsk — en må skrive «koseleg».

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
koselig koselig koselig koselige koselige (Bokmål/Riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
koselig koseligere koseligst (Bokmål/Riksmål)