koselig

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

koselig (bokmål/riksmål)

Følelse av å ha det komfortabelt og fint, som tiltaler en følelsesmessig, innebærer ofte kontakt med andre mennesker (sosialt).
- En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig.
  – Sent i november, Tove Jansson

Etymologi[rediger]

Fra kose + -lig

Andre former[rediger]

koseleg (nynorsk)

Merknad om nynorsk[rediger]

Etter at Språkrådet gjorde 2012-rettskrivinga si gjeldende, er det ikke lenger Språkrådet-godkjent å skrive «koselig» på nynorsk — en må skrive «koseleg».

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Ubestemt				Bestemt
Samsvarsbøying (regelrett)
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
koselig	koselig	koselig	koselige	koselige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
koselig	koseligere	koseligst	(bokmål/riksmål)