krå
- Se også: kra
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
krå m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en krå | kråen | krær | krærne | (bokmål/riksmål) |
| krå | kråa | krær | krærne | (bokmål/riksmål) |
| ei krå | kråa | krær | krærne | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.
Referanser[rediger]
- ↑ «krå» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.