ku

Norsk

ku m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Drøvtyggende storfe (noen ganger andre dyr for eksempel elgku, bøffelku, sjøku, hvalku), hundyr (lat.Vacca)

   Å være dum som ei ku.

   Å spise ei ku.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, substantiv hunnkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ku	kua	kyr	kyrne	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
ei ku	kui			(Nynorsk sideform)
ei ku	kua	kuer	kuene	(Bokmål)
en ku	kuen	kuer	kuene	(Bokmål/Riksmål) {{nb-sub-rad-m1|ku|kuen|kyr|kyrne|kontekst=(Bokmål)}
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: ko da(da) c engelsk: cow en(en) finsk: lehmä fi(fi) fransk: vache fr(fr) f gresk: αγελάδα el(el) (ageláda) f

nordsamisk: gussa se(se), gusa (se) russisk: корова ru(ru) f spansk: vaca es(es) f tsjekkisk: kráva cs(cs) f tysk: Kuh de(de) f

Flerspråklig

Forkortelse

ku

1. Den offisielle ISO 639-1-språkkoden for kurdisk.

Synonym

• kur (ISO 639-2, ISO 639-3)