ku
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
ku m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Drøvtyggende storfe (noen ganger andre dyr for eksempel elgku, bøffelku, sjøku, hvalku), hundyr (lat.Vacca)
- Å være dum som ei ku.
- Å spise ei ku.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (uregelrett, substantiv hunnkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei ku | kua | kyr | kyrne | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
| ei ku | kui | (Nynorsk sideform) | ||
| ei ku | kua | kuer | kuene | (Bokmål) |
| en ku | kuen | kuer | kuene | (Bokmål/Riksmål)
{{nb-sub-rad-m1|ku|kuen|kyr|kyrne|kontekst=(Bokmål)} |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
Oversettelser
[rediger] Flerspråklig
[rediger] Forkortelse
ku
[rediger] Synonym
- kur (ISO 639-2, ISO 639-3)