løfte

Norsk

Substantiv

løfte n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Noe som er lovet, som er sagt skal skje eller forekomme.

   Et løfte er et løfte

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et løfte	løftet	løfter	løftene	(Bokmål)
eit løfte	løftet	løfte	løfta	(Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

ja

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: promise en(en) fransk: promesse fr(fr) f

svensk: löfte sv(sv) tysk: Versprechen de(de) n

Verb

løfte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Det å heve noe, enten fysisk eller overført.

   Kan du løfte opp denne sekken for meg?

   Oslo-skuespilleren løftet stykket opp på et helt annet nivå.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv bokmål, regelrett eller uregelrett substantiv nynorsk)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å løfte	løfter	løfta	har løfta	løft	løftende	(Bokmål)
å løfte	løfter	løftet	har løftet	løft	løftende	bokmål/riksmål
å løfte	løftar	løfta	har løfta	løfte / løfta / løft	løftande	(Nynorsk)
å løfte	løfter	løfte	har løft			(Nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: lift en(en)

tysk: heben de(de), anheben de(de)