labyrint

Norsk

Substantiv

Hekker i en hage formet til en labyrint

labyrint m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Et (konstruert) system av ganger og veier der man skal finne frem fra et punkt til et annet. Finnes som virkelige veier og ganger, eller tegnet på en flate eller på et ark slik at man kan følge veien ovenifra.
2. (anatomi) Organ i øret, kroppens balanseorgan. Lat. vestibulum.

Etymologi

Fra latin labyrinthus, fra gammelgresk λαβύρινθος (labyrinthos, «labyrint»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein labyrint	labyrinten	labyrintar	labyrintane	(Nynorsk)
en labyrint	labyrinten	labyrinter	labyrintene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym

trojaborg

Oversettelser

System av veier og ganger der man skal finne frem

engelsk: maze en(en), labyrinth en(en) islandsk: völundarhús is(is) katalansk: laberint ca(ca)

spansk: laberinto es(es) m tysk: Labyrinth de(de) n

Organ i øret

engelsk: labyrinth en(en)

spansk: laberinto es(es) m