majoritet
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
majoritet m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Størstedelen i en forsamling eller gruppe mennesker
- Majoriteten var enige om at det nye forslaget var det beste.
- Sandhedens og frihedens farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbandede, kompakte, liberale majoritet, — den er det! Nu ved I dét.
– En folkefiende, fjerde akt (Doctor Stockmann), Henrik Ibsen
- Flertallssiden i et valg
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein majoritet | majoriteten | majoritetar | majoritetane | (Nynorsk) |
| en majoritet | majoriteten | majoriteter | majoritetene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Faste uttrykk
[rediger] Oversettelser
[rediger] Synonym
[rediger] Antonym
[rediger] Etymologi
Fra middelalderfransk majorité, fra middelalderlatin māiōritātem, akusativ entall av māiōritās.
