medisin
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
medisin m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (utellelig) legevitenskap, legekunst
- Hun studerer medisin ved universitet.
- legemiddel, medikament; botemiddel
- Jeg må ta medisinen min hver dag.
[rediger] Etymologi
Fra latin medicina, av mederi («lege»).
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein medisin | medisinen | medisinar | medisinane | (Nynorsk) |
| en medisin | medisinen | medisiner | medisinene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
