medisin

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

medisin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) legevitenskap, legekunst
    Hun studerer medisin ved universitet.
  2. (tellelig) legemiddel, medikament; botemiddel
    Jeg må ta medisinen min hver dag.

Etymologi[rediger]

Fra latin medicīna («helbredelseskunst, medisin, lege-/medisinalutsalg, botemiddel»), hunkjønnsform av medicinus («som har å gjøre med legekunst/kirurgi»), fra medicus («lege, kirurg»), fra medeor («jeg helbreder»).

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein medisin medisinen medisinar medisinane (nynorsk)
en medisin medisinen medisiner medisinene (bokmål/riksmål)
(ein/en) medisin medisinen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]