mobiltelefon

Se også: Mobiltelefon

Norsk

Wikipedia: mobiltelefon – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

mobiltelefon m

1. Bærbar telefon, kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett.

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein mobiltelefon	mobiltelefonen	mobiltelefonar	mobiltelefonane	(Nynorsk)
en mobiltelefon	mobiltelefonen	mobiltelefoner	mobiltelefonene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• mobil

Etymologi

mobil + telefon

Oversettelser

Bærbar telefon

dansk: mobiltelefon da(da) engelsk: cell phone en(en), cellphone (en) (US, Canada), mobile (en) (UK, Australia), mobile phone (en) finsk: matkapuhelin fi(fi)

svensk: mobiltelefon sv(sv), mobil sv(sv) tysk: Handy de(de) n, Mobiltelefon de(de) n ungarsk: mobiltelefon hu(hu)

Ungarsk

Substantiv

mobiltelefon (flertall mobiltelefonok)

1. mobiltelefon

Etymologi

Av mobil + telefon

Uttale

• IPA: /ˈmobiltɛlɛfon/