mot
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
Preposisjon
mot
- i retning til
- Jeg kjører mot dere nå.
- ikke for eller til fordel for
- De som ikke er med oss, er mot oss.
[rediger] Se også
Oversettelser
Oversettelser
[rediger] Substantiv
mot, n
- styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet
[rediger] Andre former
- mod (Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et mot | motet | Telles ikke | bokmål | |
| eit mot | motet | mot | mota | (Nynorsk) |
| moti | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
[rediger] Faste uttrykk
- være ved godt mot
[rediger] Oversettelser
sinn, stemning
styrke til å møte, eller overvinne frykt
[rediger] Etymologi
Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.
[rediger] Fransk
[rediger] Uttale
[rediger] Etymologi
Fra latin muttum («lyd»), fra det lydhermende muttire («lage en mu-lyd»)
[rediger] Substantiv
mot m (flertall mots)