mot
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Preposisjon
mot
- i retning til
- Jeg kjører mot dere nå.
- ikke for eller til fordel for
- De som ikke er med oss, er mot oss.
Se også [rediger]
Oversettelser
Oversettelser
Substantiv [rediger]
mot, n
- styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet
Andre former [rediger]
- mod (Nynorsk)
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et mot | motet | Telles ikke | bokmål | |
| eit mot | motet | mot | mota | (Nynorsk) |
| moti | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Faste uttrykk [rediger]
- være ved godt mot
Oversettelser [rediger]
sinn, stemning
styrke til å møte, eller overvinne frykt
Etymologi [rediger]
Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.
Fransk [rediger]
Uttale [rediger]
Etymologi [rediger]
Fra latin muttum («lyd»), fra det lydhermende muttire («lage en mu-lyd»)
Substantiv [rediger]
mot m (flertall mots)