motsigelsesprinsipp
Substantiv[rediger]
motsigelsesprinsipp n (bokmål/riksmål)
- brukes (vanligvis i bestemt entall) om en logisk tankelov som sier om at en påstand og dens negasjon ikke begge kan være sanne samtidig[1]. Kalles også motsigelsesloven eller kontradiksjonsprinsippet[2]. Må ikke forveksles med det juridiske kontradiksjonsprinsippet.
Etymologi[rediger]
Av motsigelse + s + prinsipp.
Andre former[rediger]
- motseiingsprinsipp (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| motsigelsesprinsipp | motsigelsesprinsippet | motsigelsesprinsipper | motsigelsesprinsippene | (bokmål/riksmål) |
| motsigelsesprinsipp | motsigelsesprinsippet | motsigelsesprinsipp | motsigelsesprinsippa | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- ↑ Bokmålsordboka https://web.archive.org/web/20160307103348/http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=motsigelsesprinsipp&begge=+&ordbok=begge
- ↑ motsigelsesprinsippet – logikk. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/motsigelsesprinsippet/logikk