motsigelsesprinsipp
Utseende
Substantiv
[rediger]motsigelsesprinsipp n (bokmål/riksmål)
- brukes (vanligvis i bestemt entall) om en logisk tankelov som sier om at en påstand og dens negasjon ikke begge kan være sanne samtidig[1]. Kalles også motsigelsesloven eller kontradiksjonsprinsippet[2]. Må ikke forveksles med det juridiske kontradiksjonsprinsippet.
Etymologi
[rediger]Av motsigelse + s + prinsipp.
Andre former
[rediger]- motseiingsprinsipp (nynorsk)
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
motsigelsesprinsipp | motsigelsesprinsippet | motsigelsesprinsipper | motsigelsesprinsippene | (bokmål/riksmål) |
motsigelsesprinsipp | motsigelsesprinsippet | motsigelsesprinsipp | motsigelsesprinsippa | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser
[rediger]- ↑ Bokmålsordboka https://web.archive.org/web/20160307103348/http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=motsigelsesprinsipp&begge=+&ordbok=begge
- ↑ motsigelsesprinsippet – logikk. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/motsigelsesprinsippet/logikk