mumle
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
mumle
- snakke lågt slik at andre har vanskeleg for å oppfatte kva ein seier
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å mumle | mumlar | mumla | har mumla | mumle / mumla / muml | mumlande | (Nynorsk) | |
| å mumle | mumler | mumla | har mumla | muml | mumlende | (Bokmål) | |
| å mumle | mumler | mumlet | har mumlet | muml | mumlende | (Bokmål/Riksmål) | |
