murer
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]murer m (bokmål), c (riksmål)
- Person som arbeider med å bygge og restaurere murverk
- Han ble ferdig utdannet murer etter å ha fullført fagprøven.
- (historisk) 0,7-litersflaske med øl
- Kjøpe et par murere på butikken.
Andre former
[rediger]- murar (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Avledet av verbet mure, fra norrønt múra
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| murer | mureren | murere | murerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||