offer

Norsk

Substantiv

offer n

1. En som er utsatt for noe negativt (et ransoffer er utsatt for ran, et overgrepsoffer for overgrep)

   Et offer for et brutalt overfall.

2. Noe man er nødt til å gi avkall på (krig krever store ofre av befolkningen)

   Toppidrett krever mange ofre av utøveren.

3. Gave til guddommen (menigheten gir offer til hedningemisjonen)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et offer	offeret	offer	offerene	(Bokmål/Riksmål)
et offer	offeret	ofre	ofra	(Bokmål)
			ofrene	(Bokmål)
eit offer	offeret	offer	offera	(Nynorsk)
			offeri	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

en som er utsatt for noe negativt

engelsk: victim en(en)

tysk: Opfer de(de) n

noe man er nødt til å gi avkall på

engelsk: sacrifice en(en)

tysk: Opfer de(de) n

gave til guddommen

engelsk: sacrifice en(en)

tysk: Opfer de(de) n

Etymologi

Fra norrønt offr.

Engelsk

Substantiv

offer (flertall: offers)

1. tilbud

Verb

to offer (tredje person entall presens offers, presens partisipp offering, preteritum og perfektum partisipp offered)

1. tilby