onomatopoetikon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
onomatopoetikon n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ord som er danna ved å herme ein lyd.
- «Bang» og «futt» er onomatopoetikon.
Andre former[rediger]
- onomatopoetikum (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Av gammelgresk onoma, «navn», «ord», og poiein, «skape»
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| onomatopoetikon | onomatopoetikonet | onomatopoetika | onomatopoetikaene | (bokmål/riksmål) |
| eit onomatopoetikon | onomatopoetikonet | onomatopoetikon | onomatopoetikona | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «onomatopoetikon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «onomatopoetikon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Eksterne lenker[rediger]
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: onomatopoetikon – leksikonoppføring |