onomatopoetikon

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Commons Wikipedia: onomatopoetikon – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

onomatopoetikon n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. ord som er danna ved å herme ein lyd.
    «Bang» og «futt» er onomatopoetikon.

Andre former[rediger]

Relaterte termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et onomatopoetikon onomatopoetikonet onomatopoetika onomatopoetikaene bokmål/riksmål
eit onomatopoetikon onomatopoetikonet onomatopoetikon onomatopoetikona (Nynorsk)
onomatopoetikoni ()
eit onomatopoetikon onomatopoetikonet onomatopoetika onomatopoetikaa nynorsk
onomatopoetikai ()
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempel[rediger]

buldre, gurgle, suse, pang, kræsj, , plask, futt, off, urg

Etymologi[rediger]

Av gresk onoma, «navn», «ord», og poiein, «skape»