onomatopoetikon

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Commons Wikipedia: onomatopoetikon – leksikonoppføring

Wikipedia

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

onomatopoetikon n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. ord som er danna ved å herme ein lyd.
    «Bang» og «futt» er onomatopoetikon.

Andre former [rediger]

Relaterte termer [rediger]

Grammatikk [rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et onomatopoetikon onomatopoetikonet onomatopoetika onomatopoetikaene bokmål/riksmål
eit onomatopoetikon onomatopoetikonet onomatopoetikon onomatopoetikona (Nynorsk)
onomatopoetikoni (Nynorsk sideform)
eit onomatopoetikon onomatopoetikonet onomatopoetika onomatopoetikaa nynorsk
onomatopoetikai (Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempel [rediger]

buldre, gurgle, suse, pang, kræsj, , plask, futt, off, urg

Etymologi [rediger]

Av gresk onoma, «navn», «ord», og poiein, «skape»