oppgang

Norsk

Substantiv

oppgang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en økning i noe, særlig i økonomiske størrelser som priser

   Det har vært oppgang på børsen de siste dagene.

2. kort for trappeoppgang
3. at sola eller andre himmellegemer stiger opp over horisonten

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein oppgang	oppgangen	oppgangar	oppgangane	(nynorsk)
en oppgang	oppgangen	oppganger	oppgangene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

økning

engelsk: increase en(en); rise en(en) (f.o.f. UK) dansk: opgang da(da) c

svensk: uppgång sv(sv) c tysk: Anstieg de(de) m

trappeoppgang — se trappeoppgang

oppstigning over horisonten

dansk: opgang da(da) c engelsk: rise en(en)

svensk: uppgång sv(sv) c tysk: Aufgang de(de) m