platthet

Norsk

Substantiv

platthet m og f (Bokmål), c (Riksmål) ((Bokmål/Riksmål))

1. intetsigende, forslitt utsagn eller talemåte

Etymologi

platt + -het

Synonymer

• klisjé

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en platthet	plattheten	plattheter	platthetene	(Bokmål/Riksmål)
ei platthet	plattheta	plattheter	platthetene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

intetsigende, forslitt utsagn eller talemåte

engelsk: platitude en(en) fransk: platitude fr(fr) f

tysk: Plattitüde de(de) f