polynja
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
polynja m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et stort isfritt hull i sjøisdekket eller drivisen i polare strøk.
Etymologi[rediger]
Fra russisk полынья (polynja, «naturlig ishull»), tatt i bruk på 1800-tallet av polfarere.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein polynja | polynjaen | polynjaar | polynjaane | (nynorsk) |
| en polynja | polynjaen | polynjaer | polynjaene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
stort isfritt hull i sjøisdekket eller drivisen
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
polynja c