prektig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
prektig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som har en viss klasse over seg, skiller seg ut på en positiv måte
- Svalene visste ikke noe, men storken så tenksom ut, nikket med hodet og sa: "Jo, jeg tror det! Jeg møtte mange nye skip da jeg fløy fra Egypt; på skipene var prektige mastetrær, jeg tør si at det var dem, de luktet av gran; jeg kan hilse mange ganger, de kneiser, de kneiser!" – «Grantreet», H.C. Andersen
- Svalene visste ikke noe, men storken så tenksom ut, nikket med hodet og sa: "Jo, jeg tror det! Jeg møtte mange nye skip da jeg fløy fra Egypt; på skipene var prektige mastetrær, jeg tør si at det var dem, de luktet av gran; jeg kan hilse mange ganger, de kneiser, de kneiser!"
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| prektig | prektig | prektig | prektige | prektige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| prektig | prektigere | prektigest | (bokmål/riksmål) |
| prektig | prektigare | prektigast | (nynorsk) |