quisling
- Se også: Quisling
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
quisling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (nedsettende) tilhenger av Vidkun Quisling under andre verdenskrig
- (overført) person som samarbeider med en okkupasjonsmakt, gjerne i en marionetteregjering
Etymologi[rediger]
Etter Vidkun Quisling.
Synonymer[rediger]
(person som samarbeider med en okkupasjonsmakt) forræder, landssviker
Antonym[rediger]
(tilhenger av Vidkun Quisling) jøssing
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein quisling | quislingen | quislingar | quislingane | (nynorsk) |
| en quisling | quislingen | quislinger | quislingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank