safran

Norsk

Substantiv

Wikipedia

Safran

safran n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Krydder bestående av de tørkede arrene fra safrankrokusen, et av verdens mest kostbare krydder.

Etymologi

Fra arabisk

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
safran	safranet	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Kostbart krydder

afrikaans: saffraan af(af) dansk: safran da(da) engelsk: saffron en(en) fransk: safran fr(fr) m

spansk: azafrán es(es) m svensk: saffran sv(sv) n tsjekkisk: šafrán cs(cs) m

Dansk

Substantiv

safran

1. safran

Fransk

Substantiv

safran m (flertall safrans)

1. safran