selvstendighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

selvstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Det å være uavhengig og bestemme over seg selv, spesielt om nasjoner.
  2. Det å være i stand til å tenke og handle uavhengig av råd eller hjelp fra andre.

Etymologi[rediger]

Fra selvstendig + -het.

Antonym[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) selvstendighet selvstendigheta Telles ikke (bokmål)
(en) selvstendighet selvstendigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.