skje

Norsk

Substantiv

skje m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Redskap formet som stang å holde i med større, ovalt stykke med nedsenking nederst, slik at den kan brukes til å for eksempel tas ting eller spises med.

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei skje	skjea	skjeer	skjeene	(Bokmål/Nynorsk)
	skjei			(Nynorsk sideform)
en skje	skjeen	skjeer	skjeene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: lepel af(af) dansk: ske da(da) engelsk: spoon en(en) esperanto: kulero eo(eo) fransk: cuiller fr(fr) f

interlingua: coclear ia(ia) nederlandsk: lepel nl(nl) m spansk: cuchara es(es) f svensk: sked sv(sv) tysk: Löffel de(de) m

Verb

skje, av lavtysk schahen

1. at noe finner sted, inntreffer, å hende
2. Slang; om personer: Å gjøre noe som er typisk for den personen

   Frederik skjedde. - han trynte.

3. at et ønske oppfylles

   La din vilje skje på jorden som i himmelen.

Faste uttrykk

• Hva skjer med det? - hvorfor er det sånn?

Oversettelser

Oversettelser

dansk: ske da(da) engelsk: happen en(en)

portugisisk: acontecer pt(pt) tysk: passieren de(de), tysk: geschehen de(de)