skje

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

skje m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Redskap formet som stang å holde i med større, ovalt stykke med nedsenking nederst, slik at den kan brukes til å for eksempel tas ting eller spises med.

Andre former[rediger]

  • skei (Bokmål/Nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en skje skjeen skjeer skjeene (Bokmål/Riksmål)
ei skje skjea skjeer skjeene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser

Verb[rediger]

skje (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. at noe finner sted, inntreffer, å hende
  2. Slang; om personer: Å gjøre noe som er typisk for den personen [trenger referanse]
    Frederik skjedde. - han trynte.
  3. at et ønske oppfylles
    La din vilje skje på jorden som i himmelen.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk schahen.

Faste uttrykk[rediger]

  • Hva skjer med det? - hvorfor er det sånn?

Oversettelser