smarting

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

smarting m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. smart person

Etymologi[rediger]

Av smart + -ing

.

Grammatikk[rediger]

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein smarting smartingen smartingar smartingane (Nynorsk)
en smarting smartingen smartinger smartingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.