staving

staving m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. arbeidet med å stave

   Han slet med stavinga.

2. resultatet av å stave

   Alle stavingane var gale.

Etymologi

stave + -ing

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
en staving	stavingen	stavinger	stavingene	(Bokmål/Riksmål)
ei staving	stavinga	stavinger	stavingene	(Bokmål)
ei staving	stavinga	stavingar	stavingane	(Nynorsk)
	stavingi			(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

• stavelse (Bokmål)