staving

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

staving m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. arbeidet med å stave
    Han slet med stavinga.
  2. resultatet av å stave
    Alle stavingane var gale.

Etymologi[rediger]

stave + -ing


Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en staving stavingen stavinger stavingene (Bokmål/Riksmål)
ei staving stavinga stavinger stavingene (Bokmål)
ei staving stavinga stavingar stavingane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]