subtil

Norsk

Adjektiv

subtil (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. forma så presist at de enkelte egenskapene nesten er umerkelige; velformulert, men samtidig underfundig, kan være vanskelig å forstå

   Forskjellene var subtile.

   Taleren hadde et subtilt poeng.

   Han skifta standpunkt, men årsaken var subtil.

Synonym

hårfin, spissfindig, underfundig, finslepen

Antonym

grov, taktløs, overtydelig

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
subtil	subtil	subtilt	subtile	subtile	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Etymologi

Fra latin subtīlis («finvevd»), av sub + tēla («vev»).