superlativ
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv 1 [rediger]
superlativ m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (grammatikk) Betegnelsen for den sterkeste grad av et adjektiv eller et adverb. Innebærer to grader høyere enn positiv og én høyere enn komparativ.
- Finest er superlativ av fin.
Bøyning [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein superlativ | superlativen | superlativar | superlativane | (Nynorsk) |
| en superlativ | superlativen | superlativer | superlativene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv 2 [rediger]
- Sterkt rosende betegnelse, gjerne brukt om en bragd, en utførelse av noe kunsterisk.
- Journalistene tok virkelig frem superlativene etter konserten.
Bøyning [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et superlativ | superlativet | superlativer | superlativa | (Bokmål) |
| et superlativ | superlativet | superlativer | superlativene | (Bokmål) |
| eit superlativ | superlativet | superlativ | superlativa | (Nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
Oversettelser
|
|
Adjektiv [rediger]
superlativ (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Uformelt eller humoristisk: Et ikke-komparabelt adjektiv brukt for å lovprise noe eksepsjonelt.
- Orkesteret var flott men solisten var helt superlativ.
