superlativ

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Bøyning 1.1.2 Oversettelser

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

superlativ m

1. (grammatikk) Sterkeste grad av adjektiv og adverb som er to grader høyere enn positiv og én høyere enn komparativ.

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein superlativ	superlativen	superlativar	superlativane	(nynorsk)
en superlativ	superlativen	superlativer	superlativene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Oversettelser