svik
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
svik n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Tilfelle av at man går bort fra sitt ord/sitt løfte/sin tilhørighet.
Etymologi [rediger]
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et svik | sviket | svik | svikene | (Bokmål/Riksmål) |
| et svik | sviket | svik | svika | (Bokmål) |
| eit svik | sviket | svik | svika | (Nynorsk) |
| sviki | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
