uro

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

uro m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Noe som er urolig, i bevegelse, ikke i ro.
  2. Opptøyer, uroligheter.
  3. Leke eller pyntegjenstand der enkeltdeler henger i tråder som kan bevege seg.
    Vi kjøpte en uro til babyen.

Grammatikk [rediger]

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).