uro
Fra Wiktionary
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
uro m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Noe som er urolig, i bevegelse, ikke i ro.
- Opptøyer, uroligheter.
- Leke eller pyntegjenstand der enkeltdeler henger i tråder som kan bevege seg.
- Vi kjøpte en uro til babyen.
[rediger] Grammatikk
Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).
