vifte

Norsk

Substantiv

Japaneisk håndholdt vifte (1)

Vifter til en datamaksin (2)

vifte m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Håndholdt redskap til å kunne vifte seg med, også ofte brukt til pynt/tilbehør.
2. Maskin laget for å sette luft i bevegelse.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei vifte	vifta	vifter	viftene	(Bokmål/Nynorsk)
ei vifta	vifta	viftor	viftone	(Nynorsk sideform)
en vifte	viften	vifter	viftene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

vifte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Sette luften i bevegelse ved å bevege noe frem og tilbake.

   Hun viftet bort fluene som svirret rundt henne.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å vifte	viftar	vifta	har vifta	vifte / vifta / vift	viftande	(Nynorsk)
å vifte	vifter	vifta	har vifta	vift	viftende	(Bokmål)
å vifte	vifter	viftet	har viftet	vift	viftende	(Bokmål/Riksmål)