étoile

Fra Wiktionary

Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: /e.twal/
SAMPA: /e.twal/

Substantiv[rediger]

Cinq étoiles. (1.c)

étoile f (flertall étoiles)

  1. Stjerne.
    1. (astronomi) Lysende himmellegeme.
      La nuit, par temps clair, des milliers d’étoiles brillent dans le ciel.
    2. Kjent person.
      C’est une étoile montante du cinéma français.
    3. Figur, form; stilisert bilde av himmellegemet med tre eller flere tagger som stikker ut fra kroppen.
    4. Tegnet * (asterisk)
      En langage C, l’étoile permet de multiplier deux termes.

Verb[rediger]

étoile

  1. bøyningsform av étoiler
  2. bøyningsform av étoiler