Fink

Fra Wiktionary
Se også: fink

Tysk[rediger]

Etymologi 1[rediger]

Av middelhøytysk vinke <- gammelhøytysk finko <- urgermansk *finkjan

Substantiv[rediger]

Fink m

  1. (fugl) fink

Uttale[rediger]

IPA: /fɪŋk/
Lyd (Tyskland, Berlin)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Kasus Entall Flertall
Nominativ der Fink die Finken
Genitiv des Finken der Finken
Dativ dem Finken den Finken
Akkusativ den Finken die Finken


Etymologi 2[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv[rediger]

Fink m

  1. student som ikke er med i noen studentforening

Grammatikk[rediger]

Kasus Entall Flertall
Nominativ der Fink die Finken
Genitiv des Finken der Finken
Dativ dem Finken den Finken
Akkusativ den Finken die Finken
Antonymer[rediger]

Egennavn[rediger]

Fink

  1. tysk etternavn