Mal:pt-verb-ir-def1

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Definisjon:
Bøyning av verb som ender på -ir,defekte av 1. gruppe, uten de deriverte formene av indikativ 1. person.
Syntaks:
{{pt-verb-ir-def1|verbets base (uten endingen -ir)}}
Eksempel:
for verbet abolir, bruk {{pt-verb-ir|abol}}