ainu

Norsk

Substantiv

ainu m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (språk) et isolert språk som ble talt av ainuene i Japan og på Sakhalin i Russland.
2. (språk) et tyrkisk språk - nært beslektet med uigurisk - som snakkes i Xinjiang, en autonom region i det nordvestlige Kina

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
	ainuen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
(eit/et) ainu		Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

språk i Japan og Russland

engelsk: Ainu en(en) nedertysk: Ainu nds(nds) n

spansk: ainu es(es) m

språk i Xinjiang, Kina)

engelsk: Äynu en(en)

tysk: Äynu de(de) spansk: aini es(es)

---

Spansk

Wikipedia ^es

Substantiv

ainu m (utellelig)

1. (språk) ainu (Japan og Russland)