appellere
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]appellere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- henvende seg til om et anliggende eller med en oppfordringer
- virke positivt, tiltalende
- Hele opplegget appellerte til meg.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å appellere, appellera | appellerer | appellerte | har appellert | appeller, appellere, appellera | appellerande | appellerast | (nynorsk) |
| å appellere | appellerer | appellerte | har appellert | appeller | appellerende | appelleres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]henvende seg til