banning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

banning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) banning banningen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]