bede
Hopp til navigering
Hopp til søk
- Se også: bēde
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
bede (bokmål/nynorsk)
- alternativ skrivemåte av be
Etymologi[rediger]
Av norrønt biðja, med samme betydning. Sammenlign dansk bede, svensk be og islandsk og færøysk biðja.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å bede | ber | bad | har bedt | bed | bedende | bedes | (bokmål) |
| å bede | bed | bad | har bede, bedd, bedt | bed, bede | bedande | bedast | (nynorsk) |
Faste uttrykk[rediger]
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
bede c
- En bete, plante av slekten Beta med glatte stengler, brede blader og oppsvulmet rotknoll
- Ved rodfrugter forstås her særligt beder, turnips og gulerødder.
Etymologi[rediger]
Av latin beta, som sies å være av keltisk opphav. Sammenlign de tilsvarende ord i andre europeiske språk.
Synonymer[rediger]
Substantiv[rediger]
bede c
- en kastrert hannsau
- Nu bræger jeg som en gammel bede.
- en dum eller kjedelig person (dagligdags)
- En rædselsfuld bede er han.
Etymologi[rediger]
Fra eldre nydansk (ca. 1500-1700) bete/bede. Jevnfør nederlandsk beite.
Verb[rediger]
bede
- Å anmode noen om (å få) noe; be
- Da en sag kan ses fra flere sider, vil jeg bede tilhørerne om at sætte sig i en rundkreds.
- Å holde bønn (til Gud), gå i forbønn; be
- Å invitere noen ; be
Etymologi[rediger]
Fra oldnordisk (som norrønt var en dialekt av) biðja, identisk med tilsvarende ord i norrønt og gammelsvensk. Jevnfør norsk be/bede, svensk be og islandsk og færøysk biðja.
Grammatikk[rediger]
Å bede (inf.) - beder (pres.) - bad (pret.) - har bedt (perf.)
Synonymer[rediger]
anmode, spørge, tigge, invitere, byde
Substantiv[rediger]
bede
- bøyningsform av bed