bede

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: bēde

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

bede (Bokmål/Nynorsk)

  1. alternativ skrivemåte av be

Etymologi[rediger]

Av norrønt biðja, med samme betydning. Sammenlign dansk bede, svensk be og islandsk og færøysk biðja.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å bede ber bad har bedt bed bedende bedes (Bokmål)
å bede bed bad har bede, bedd, bedt bed, bede bedande bedast (Nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

bede c

  1. En bete, plante av slekten Beta med glatte stengler, brede blader og oppsvulmet rotknoll
    Ved rodfrugter forstås her særligt beder, turnips og gulerødder.

Etymologi[rediger]

Av latin beta, som sies å være av keltisk opphav. Sammenlign de tilsvarende ord i andre europeiske språk.

Synonymer[rediger]

Substantiv[rediger]

bede c

  1. en kastrert hannsau
    Nu bræger jeg som en gammel bede.
  2. en dum eller kjedelig person (dagligdags)
    En rædselsfuld bede er han.

Etymologi[rediger]

Fra eldre nydansk (ca. 1500-1700) bete/bede. Jevnfør nederlandsk beite.

Verb[rediger]

bede

  1. Å anmode noen om (å få) noe; be
    • Da en sag kan ses fra flere sider, vil jeg bede tilhørerne om at sætte sig i en rundkreds. 
  2. Å holde bønn (til Gud), gå i forbønn; be
  3. Å invitere noen ; be

Etymologi[rediger]

Fra oldnordisk (som norrønt var en dialekt av) biðja, identisk med tilsvarende ord i norrønt og gammelsvensk. Jevnfør norsk be/bede, svensk be og islandsk og færøysk biðja.

Grammatikk[rediger]

Å bede (inf.) - beder (pres.) - bad (pret.) - har bedt (perf.)

Synonymer[rediger]

anmode, spørge, tigge, invitere, byde

Substantiv[rediger]

bede

  1. bøyningsform av bed