befinne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

befinne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. være på et sted, ofte for en gitt tid, fysisk være tilstede
    • Jeg ble sittende og spekulere på følgende: Hvis man skal lete etter et menneske i en stor by og ikke har noen peiling på hvor i byen den man leter etter befinner seg, er det da best å virre omkring fra sted til sted, eller er det større sjanse for å treffe den man letere etter, dersom man isteden setter seg ned på et sentralt sted og blir sittende der helt til den man leter etter kanskje dukker opp av seg selv? 
      Jostein Gaarder (2003). Appelsinpiken. Oslo: Aschehoug & co. ISBN 82-03-24742-3. 

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å befinne befinner befant har befunnet befinn befinnende befinnes (bokmål/riksmål)