blafre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blafre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å bevege seg, slå i lufta, etter vind

Etymologi[rediger]

fra blaffe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blafre, blafra blafrar blafra har blafra blafr, blafre, blafra blafrande blafrast (nynorsk)


å blafre blafrer blafra har blafra blafr blafrende blafres (bokmål)


å blafre blafrer blafret har blafret blafr blafrende blafres (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]