blek

Norsk

Adjektiv

blek (bokmål/riksmål)

1. Fargetone, med lite farge.

   Himmelen var blek og grå

2. Spesifikt om farge på kroppen eller i ansiktet.

   Hun ble blek da hun hørte nyheten.

   Jeg er blek fordi jeg har vært inne hele sommeren.

Andre former

• bleik (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
blek	blek	blekt	bleke	bleke	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
blek	blekere	blekest	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• fargeløs (1)
• brun, rød (2)

Oversettelser

med lite farge

dansk: bleg da(da) engelsk: pale en(en)

fransk: pâle fr(fr) svensk: blek sv(sv) tysk: blass de(de)