blokke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blokke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. utvide ved å bruke en blokk
    Skoene hun hadde kjøpt til sønnen var litt for trange, så de fikk dem blokket ut.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blokke, blokka blokkar blokka har blokka blokk, blokke, blokka blokkande blokkast (nynorsk)


å blokke blokker blokka har blokka blokk blokkende blokkes (bokmål)


å blokke blokker blokket har blokket blokk blokkende blokkes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.