blokke
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
blokke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- utvide ved å bruke en blokk
- Skoene hun hadde kjøpt til sønnen var litt for trange, så de fikk dem blokket ut.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å blokke, blokka | blokkar | blokka | har blokka | blokk, blokke, blokka | blokkande | blokkast | (nynorsk)
|
| å blokke | blokker | blokka | har blokka | blokk | blokkende | blokkes | (bokmål)
|
| å blokke | blokker | blokket | har blokket | blokk | blokkende | blokkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.