discontent

Engelsk

Substantiv

discontent (tellelig og utellelig; flertall discontents)

1. (utellelig) misnøye

Etymologi

Fra dis- + content, (satisfaction)

Uttale

• (UK) IPA: /ˌdɪskənˈtɛnt/
• Lyd (US)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Referanser

• Oxford Dictionaries [1]