discontent

Fra Wiktionary

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

discontent (tellelig og utellelig; flertall discontents)

  1. (utellelig) misnøye

Etymologi[rediger]

Fra dis- + content, (satisfaction)

Uttale[rediger]

  • (UK) IPA: /ˌdɪskənˈtɛnt/

Referanser[rediger]

  • Oxford Dictionaries [1]