disig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

disig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (om luft) preget av eller fullt av dis
    • I den mørkegrå, disige luft fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn. 
      – «Karens jul», Amalie Skram

Etymologi[rediger]

dis + -ig

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
disig disig disig disige disige (bokmål/riksmål/nynorsk)