disig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
disig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (om luft) preget av eller fullt av dis
- I den mørkegrå, disige luft fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn. – «Karens jul», Amalie Skram
- I den mørkegrå, disige luft fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
disig | disig | disig | disige | disige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |